Sylvi Listhaug kalte det et godhetstyranni som rir det norske samfunn. De som tar til orde for en streng innvandringspolitikk framstilles som «slemme og kalde».
Hun ønsker ingen båret inn i landet vårt på gullstol. Hun mener det nok så inderlig vel, innvandrings- og integreringsministeren vår. Og hun er vel ikke på villspor heller. Ordbruken derimot gir en besk bismak i munnen, og dump følelse i magen. Vokabularet til en representant av FrP er som et iskaldt gufs mange år tilbake i tid.
«Jeg reagerer på dette godhetstyranniet som rir det norske samfunnet som en mare.» – Sylvi Listhaug
FrP hylles av velgerne for og fått lov til å slippes løs med strengere krav til flyktninger. Resten av Norges befolkning blir ridd av denne hemningsløse maren. Partiene skyter mot hverandre fra hoftene, og skal hovere hverandre i senk med utsagn som senker mer enn troverdighet. Listhaug ladet kanonene sine målbevist, og skrev bombastiske meninger med gullskrift på kulene. Og fyrte deretter løs i stor selvtilfredshet og mangel på ydmykhet.
De kjennes på kroppen, salvene med ord uthevet i gull. Er man ikke for, er man imot. Er jeg ikke i samme kategori som arge debattanter i kommentarfelt på nett som ønsker alle grenser stengt og nøkkelen kastet på havet, er jeg en del av en blåøyd folkemengde skal ha inn alt som kan krype og gå. Helst skal statens pengebok stå på vid gap. Hvor kan en stille seg, den som ikke står 100 % bak en ny innvandringspolitikk? Men som likevel forstår hvorfor den er der, og skjønner at det ikke gagner noen å ha fri flyt over landegrensene. Vi har ikke økonomi til å hjelpe alle, men vi kan hjelpe noen. Det burde finnes flere variasjoner enn kun for og imot FrP sin politiske ideologi.
Det finnes ingen gullstoler blant frivillig helsepersonell som står i førstelinjen, klar til å bistå mennesker i ytterste nød. I stedet blir de truffet av Listhaugs drepende kuler med gullskrift, i det øyeblikket de forsiktig tar imot arme og slitne sjeler. Og de får alle smake på kulene med dårlig ordforråd, forgyllet og pent pakket inn. De er godhetstyranner, alle som en.
En viss struktur over dagens innvandringspolitikk er fornuftig. Jeg ser hvor FrP vil, og jeg hører hva de sier. Som takk står jeg her stemplet i innvandrings- og integreringsministerens ord og tvilsomme definisjoner.
Jeg ville aldri kalt deg slem og kald fordi du ønsker å begrense antall flyktninger i Norge. Men har en stygg anelse om at jeg er stemplet som blåøyd hos deg, fordi jeg ønsker å hjelpe de som flykter fra krig og elendighet.
Det går seg helt sikkert til med FrP bak roret framover. Men litt mer ydmyke attester kan aldri skade. Det er alltid flere enn to fargevariasjoner så lenge man jobber med mennesker. Og det er alltid rom for å jobbe med sine bitende utsagt som innvandrings- og integreringsminister, er det ikke, Sylvi Listhaug?
Jeg kan leve med å være en godhetstyrann. Måtte vi i 2016 ta tilbake begrepet, og snu det til noe positivt.