Å leve er ikke nok Solskinn, frihet og en liten blomst må man ha

Det er snart jul. Det er mye å gjøre. Men husker du å puste innimellom? I en førjulstid hvor klokka og gjøremål bestemmer mye, er det lett å sitere H. C. Andersen på slike ord. I en tid hvor advent fylles med juleforberedelser og stress, og vi innimellom krummer nakken i et håp om å komme oss gjennom dagene – ja, da er ikke å leve nok. Men det er individuelt hva vi gjør det til for å finne litt energi i øyeblikkene mens vi lever.

Det er snart jul. Lista over gjøremål er lang. H. C. Andersen ønsket seg sol, frihet og en liten blomst. I en tid hvor dagslys er begrenset, bytt det ut med stearinlys og varme i ovnen. Frihet i å sette deg ned noen stjålne minutter med en kopp kaffe. Og blomsten i en klem fra en du er glad i, eller de du har rundt deg. I den tid familie er viktig, bruk det du kan på den. I den tid du velger din familie selv i form av venner, fortell dem hvor glad du er i dem.

Det er snart jul. Tiden for ettertanke henger over mange av oss. Til syvende og sist er definisjonen av å leve subjektiv. H.C. Andersen definerte sin, i lang tid før dagens tempo og hverdagskrav har innhentet oss. Men solskinn, frihet og en liten blomst er i overført betydning. Hva du gjør det til, bestemmer du selv.

I mitt hus råder det lite fysisk solskinn i denne mørketiden, annet enn lyset og varmen jeg velger å tenne selv. Frihet er de øyeblikkene hvor jeg setter meg ned, lukker øynene og trekker pusten innimellom. Jeg er rik på den, men må innhente den selv når det trengs. Den lille blomsten i livet mitt er større enn de fineste juveler. Den lille blomsten er familie, fred i hjemmet og fryd når barnelatter fyller alle rom. Den lille blomsten er en trygg støtte og livsledsager, og varme å krype inntil på kalde vinternetter.

Lykke og glede er subjektivt. Tenner jeg et lys i den mørkeste tiden på året, får gode armer rundt halsen og et barnekinn mot mitt, har jeg det jeg trenger. Jeg har en hånd å legge min i når tidspress og kampen mot klokka løper som verst. Og jeg har noen å rette blikket blikket mot lysere tider sammen med.

H.C. Andersen krummet nok nakken i perioder han og. Men han visste hva livet krever. Og hva livet gir tilbake. Å leve er ikke nok. Men det er snart jul.

 

God førjulstid. Husk å puste i mellom slagene.

 

 

 

 

 

Comments

comments

Send en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *